Bakterier er noe som får mange av oss til å rygge tilbake, ikke sant? Men visste du at det finnes gode bakterier? Probiotika er et eksempel på det og har vært mye omtalt de siste to tiårene. I denne guiden ser vi nærmere på probiotika som begrep, historikken, bruksområder og hvordan det kan brukes som et kosttilskudd.
Self Omninutrition Probiotic Lactospore 60 caps
Her er en oversikt over hva du kommer til å lære:
- Hva er probiotika?
- Hva er melkesyrebakterier?
- Hva er forskjellen på probiotika og melkesyrebakterier?
- Hva forbindes probiotika med?
- Hvor finner jeg probiotika i maten?
- Gode bakterier for barnet ditt
- Hva bør man være oppmerksom på med probiotika?
- Når tar man probiotika?
Hva er probiotika?
Probiotika er et samlebegrep for ulike typer levende mikroorganismer, ofte kjent som “snálle bakterier” eller gode bakterier. Disse bakteriene inntas som en del av kostholdet. De probiotiske bakteriene klassifiseres i familier, slekter og arter basert på sine stammespesifikke egenskaper.
En studie forklarer at de vanlige probiotika-bakteriene tilhører gruppene Lactobacillus og Bifidobacterium. Andre bakterier kan også brukes som probiotika, og det samme gjelder gjærsopper som Saccharomyces boulardii.
Alle probiotiske typer kan ha ulike egenskaper. En spesifikk bakterie innen Lactobacillus-gruppen oppfører seg ikke nødvendigvis likt som en annen bakterie innen samme gruppe.
Hva er melkesyrebakterier?
Melkesyrebakterier hører man oftest om i samme sammenheng som probiotika. Melkesyrebakterier er en type probiotika som finnes naturlig i syrnede melkeprodukter som yoghurt og kefir. Disse bakteriene bidrar til å fermentere melkesukker (laktose) og produsere melkesyre, noe som gir den syrlige smaken.
Hva er forskjellen på probiotika og melkesyrebakterier?
Man kan tro at melkesyrebakterier og probiotika er det samme, men det stemmer ikke. Ikke alle melkesyrebakterier er probiotika; de klassifiseres også i ulike familier, slekter, arter og stammer med unike egenskaper. Probiotika er det bredere begrepet som inkluderer alle gode bakterier.
Hva forbindes probiotika med?
Probiotiske bakterier har blitt stadig mer populære de siste to tiårene, noe som henger sammen med den vedvarende vitenskapelige interessen for probiotika. Næringsmiddelindustrien bruker derfor probiotika i produktene sine og studerer og markedsfører dem aktivt. Probiotika er blant annet et tema som ofte tas opp i forbindelse med:
- Mage og tarm
- Tarmens velvære
- Magekomfort i hverdagen
- Immunsystemet
- Hud
Relatert: "Probiotika best i test"
Hvor finner jeg probiotika i maten?
Probiotika kan man finne naturlig i enkelte matvarer og drikker:
- Yoghurt: Inneholder levende melkesyrebakterier.
- Surkål: Denne fermenterte kålen er rik på probiotiske bakterier og brukes ofte som tilbehør i salater og måltider.
- Kimchi: Koreansk fermentert grønnsaksmiks, basert på kål, ingefær og hvitløk.
- Kefir: En melkedrikk rik på probiotika som er en favoritt blant mange helsebevisste.
- Mørk sjokolade: Enkelte typer mørk sjokolade inneholder probiotika og kan være en lekker måte å innta dem på.
- Miso: Paste laget av soyabønner og iblant bygg og ris. Den brukes ofte til å lage supper.
- Kombucha: Fermentert te-drikk. Kombucha er kjent for sine probiotiske egenskaper.
Gode bakterier for barnet ditt
Gode bakterier (probiotika) kan tilføres barnet både via kostholdet og via kosttilskudd. Probiotika kan inngå i barnets kosthold. Vi anbefaler alltid å rådføre seg med lege før du gir probiotika til barnet ditt.
Hva bør man være oppmerksom på med probiotika?
Selv om probiotika regnes som gode bakterier, er det greit å være oppmerksom på hvordan kroppen reagerer. Noen kan oppleve forbigående mageubehag som oppblåsthet i en innkjøringsfase. Personer med nedsatt immunforsvar eller kjente allergier mot ingredienser bør rådføre seg med lege før bruk.
Når tar man probiotika?
Probiotika tas alltid sammen med mat. Du kan ta det daglig som en del av kostholdet ditt. Mange velger også å ta probiotika i forbindelse med en antibiotikakur; rådfør deg gjerne med lege eller apotek.